Krigen mot narkotika er over. Narkotikaen vant. (Nils Christie og Kettil Bruun: Den gode fiende, 1986. Les den.) Stadig flere land velger å lette trykket mot stoffbrukerne. Pengene som politi, rettsvesen og fengselsvesen sparer, kan bedre brukes til forebygging av uansvarlig omgang med narkotika og til behandling av dem som havner i problemer med stoffer.
Mellom alle stoler
Bok omslag
Kortfattet introduksjon til bokas kapitler    oppdatert 11-10-2016

Les hele boka her

Via innholdsfortegnelsen foran i boka, kan man klikke seg inn på de enkelte kapitlene.

Boka er ikke en sammenhengende historie, men en samling journalistiske artikler der noen kapitler henger mer sammen enn andre.
Her følger en kortfattet oversikt.


Del 1
De uverdig syke


1 – Endestasjonen
Innledende betraktninger om bokas problemstillinger.

2 – La dem dø i stillhet
"Gunn", mor til narkoman datter forteller om sine opplevelser med helsevesenet. Paul Werner Kristiansen, erfaren behandler, nå på frilansbasis, forteller om sine erfaringer med "systemet" og hva han mener det er bruk for.

3 – Som en bøtte kokende vann
Bjørn N. forteller om sin vei inn i narkomaniens verden, og om sine nærmest surrealistiske erfaringer med helsevesenet da han ville ut.

4 – Det ser ikke lovende ut
Hva er de politiske betingelsene og forutsetningene for at det er mulig å opprettholde en mislykket narkopolitikk i Norge? Den danske filosofen Arno Victor Nielsen forklarer at samfunnet har behov for tabuer, og at de narkomane for tiden er beleilige objekter for dette behovet. Etter Stoltenberg-utvalgets rapport i juni 2010 er vi kanskje på vei vekk fra denne tilstanden?

5 – Forbudt hjelp
Den danske psykiateren Torben Lars Rosted Christensen tok imot noen titall norske narkomane over flere år, inntil det ble stoppet av myndighetene. I dag har ikke danske leger lov til å hjelpe tilreisende, utenlandske narkomane.

6 - Til å gråte blod over
Om norske narkomanes erfaringer med å reise til Danmark etter Subutex. Presten Gunnar Kristiansen fulgte gjentatte ganger en gruppe på opp til 12 fra Bodø til Danmark, inntil det ble umuliggjort.


Del 2
LAR, legene og de narkomane


7 – Behandlingsmonopolet
Et signalement av LAR. LAR er grundig dokumentert i offentligheten – det ligger en haug forskningsrapporter om LAR på nettet – søk for eksempel på LAR + evaluering. LAR er for lengst avslørt som et misfoster. Likevel består det fortsatt, stort sett uendret, i 2010.

8 – En LAR-avdeling
Et forsøk på konkretisering av LAR – med LAR i Bodø som eksempel.

9 – En feilsatsing
Intervju med Jan Geir Hessen, LAR-kritisk sjef for narkopolitiet i Haugesund.

10 – Klager er gull
Intervju med direktør for Helsetilsynet Lars E. Hanssen.

11 – Et system for de friske
Intervju med overlege og psykiater Arild Schillinger. Han forteller blant annet om sammenhengen mellom sosial arv og rusproblemer. Samtidig er det de dårligst stilte i samfunnet som hyppigst møter veggen når de søker hjelp. Underbygger bokas kjernepåstand: At norsk narkopolitikk / nulltoleranse er en form for klassekamp mot de aller svakeste. Konsekvensen for dem som ruser seg for å orke smerten livet har påført dem, er overdrevet mye kontakt med politiet, bøter, fengselsstraff, død og elendighet.

12 – De "greie" legene
Legene Åshild Vivelid i Bergen og dr. X i Oslo forteller om sine underlige erfaringer med myndighetene, når de har forsøkt å hjelpe ruspasienter.

13 – Planken ut
Martin Haraldsen, tidligere allmenpraktiserende lege i Sandefjord, hadde på det meste rundt 50 ruspasienter, før Helsetilsynet fratok ham retten til å skrive ut resepter på sterk medisin. Mens han herjet på det verste som "narkolege" (som vi sier i Norge) gikk antallet overdosedødsfall i Sandefjord ned fra 10 om året til 0.
Martin Haraldsen ønsker å rette et tall på side 123: Risikoen for overdosedød er 13 ganger større for norske enn franske narkomane, ikke 50 ganger som det står i teksten.

14 – Flyktning i Danmark
Intervju med Bjørn Ursfjord, norsk metadonpasient i Danmark. Les VG-kronikk av ham fra 2001 under Links. Klarer man å skaffe seg bolig – og dermed folkeregisteradresse og personnummer - i Danmark, er man berettiget til behandling for narkomani. Det er en forutsetning å være selvforsørget, for eksempel ved å jobbe eller ha med seg uføretrygd fra Norge.


Del 3
Birger Schroll


Kapittel 15 – 19 handler om en idealistisk lege som inspirerte meg til å skrive denne boka. I dag bor han offisielt i Norge, men tar med seg enkelte pasienter til Danmark og gir dem resepter på morfin, under kontroll av embetslegen i Århus. Ut over å ha blitt fratatt legelisensen i Norge, har Schroll nemlig ikke lov til å utskrive to spesifikke medikamenter i Danmark: Metadon og buprenorfin.
Schroll hevder at Norge skylder ham nærmere ti årslønninger pluss en klekkelig erstatning for at helsemyndighetene har motarbeidet ham systematisk når han har prøvd å hjelpe de mest elendige blant de gatenarkomane.


Del 4
Dyp splittelse


20 – Kampen for en brukerforening
Per Arvid Eikeland hadde en viss suksess med å etablere en norsk brukerforening, men gikk på trynet etter å ha blitt slaktet av de samme myndighetene som tidligere hadde støttet ham.
Det følgende ble fjernet fra boka, etter råd fra en advokat. Etter avtale med Eikeland bringes sitatet nå:
-Det skar seg da Bjørn Inge Larsen ble sparket oppover til direktør i Helsedirektoratet fra stillingen som fylkeslege i Vestfold. Han er imot alt som hjelper narkomane, mener Eikeland.
John Alvheim – som var en varm støtte for brukerforeningen i Stortinget - må snu seg i grava over utviklingen, vurderer han.
Eikelands og brukerforeningens vanskjebne stilles opp imot Brugerforeningen for aktive Stofbrugere i København. Lederen, Jørgen Kjær, forteller om konstruktiv dialog med myndighetene – så lenge man forholder seg passelig ydmykt til alle fordommene rundt narkomane.

21 – Medisin som dop – dop som medisin
Metadon er i virkeligheten et tyngre og mer avhengighetsskapende stoff enn heroin. I tillegg gis det ut mye metadon av tvilsom kvalitet i Norge. Subutex er et bedre alternativ for de fleste. Jørgen Kjær argumenterer for at heroin er den beste medisinen. Mange ruspasienter trenger i tillegg nervemedisin, men blir behandlet vidt forskjellig på dette punktet etter hvor i landet de bor. Kapittelet introduserer også boka "Den gode fiende" av Nils Christie og Kettil Bruun.

22 – De nye retningslinjene: Fred i vår tid?
Les utsnitt av analysen fra Folkehelseinstituttet om forskningen rundt metadon. I 2010 er det kommet nye, oppdaterte retningslinjer for LAR - se under Links. Det hersker fortsatt spenning til om vi vil oppleve fred i vår tid.
 
[Copyright © 2010 Ole Martin Larsen]   Login